Hva kan vi lære av Elverum?

Jeg vil trekke fram tre faktorer som gjør at menighetene i Elverum kan være et godt forbilde for mange menigheter både i trosopplæringsarbeid og annet menighetsarbeid:

For det første handler det om samarbeid og samvirke mellom frivillige og ansatte i menigheten. Et godt og velfungerende menighetsarbeid er helt avhengig av at frivillige og ansatte sammen drar lasset.

I kirka, som i andre deler av samfunnet, opplever vi økt profesjonalisering: stadig flere oppgaver delegeres til lønnede medarbeidere. Dette kan skape et A- og B-lag og gi en forventning om at alle som driver menighetsarbeid skal lønnes. Begge deler er svært uheldig. I kirka skal det være plass og bruk for alle – enten en får lønn eller ikke.

Det er en stor utfordring, ikke minst for de ansatte, å skape arbeidsformer som inkluderer og involverer frivillige på en god måte. Dette har de lykkes med i Elverum – gå du hen og gjør likeså!

For det andre handler det om tverrfaglighet: det at ulike profesjoner samarbeider om oppgaver. Dette viser seg å være en stor utfordring, både i kirka og andre steder.

Jeg har ikke behov for å fordele skyld til prester, kantorer, kateketer, diakoner, kirkeverger eller andre, men vi er nødt til å finne samarbeidsformer som skaper trygghet, tillitt og respekt mellom yrkesgruppene i kirka. Dette krever arenaer for samtale og samarbeid, og det krever at vi tenker positivt om hverandre og velger å se på mangfoldet som en ressurs, ikke et problem.

Skal kirka lykkes med trosopplæringsreformen, og kanskje enda mer gudstjenestereformen, så er vi helt avhengig av profesjonssamarbeid, ikke profesjonskamp. I Elverum har de jobbet aktivt med dette – gå du hen og gjør likeså!

For det tredje handler det om å se trosopplæringsarbeidet som en naturlig og integrert del av menighetens liv og virke. Noen har opplevd at trosopplæring blir noe ekstra, noe vi skal gjøre i tillegg til alt annet i menigheten. Det blir helt feil!

Trosopplæring skal være en naturlig del av menighetens ordinære arbeid. Menighetsrådet skal ha like stort fokus på dette som alt annet. Staben likeså. De som har særlig ansvar for trosopplæring må ikke oppleve at de jobber med noe spesielt og annerledes. De jobber med menighetens kjernevirksomhet og arbeidet må inkluderes som en del av menighetens kjernearbeid.

I Elverum er trosopplæring noe en gjør sammen med alt annet – gå du hen og gjør likeså!

Til slutt. Betyr denne hyllesten til Elverum at alt de gjør der er såre bra? Nei, det har jeg ingen forutsetninger for å skrive eller mene. Det er ikke en gang sikkert at de får til alt jeg har skrevet ovenfor like godt de heller, men mye har de klart, og det er viktig at vi peker på det som lykkes enkelte steder – og lærer av det.

Eigil Morvik,
direktør IKO - Kirkelig pedagogisk senter