Mange skoler og barnehager er i full gang med å planlegge hvordan de skal markere terroranslaget 22. juli når skoler og barnehager starter opp. I den anledning har Kunnskapsdepartementet sendt ut et brev om håndteringen av tragedien på Utøya og i Oslo ved skolestart.
Brevet inneholder gode og nyttige retningslinjer som vil bidra til å gi barn og unge hjelp til håndteringen av reaksjonene etter krisen. I brevet heter det blant annet om markering/minnesamling for alle som er rammet:
- Mange skoler flagger første skoledag. Vi oppfordrer til å gjøre dette også i år. Dersom skolen har elever som er drept, kan det være naturlig at det flagges på halv stang.
- Hvordan minnemarkeringer gjennomføres er opp til den enkelte skole. Form og omfang på slike markeringer vil selvsagt være avhengig av om det finnes direkte berørte barn og unge på skolen og andre lokale forhold. Det kan være praktiske forhold og tradisjoner ved skolen, samt tidligere erfaringer med liknende hendelser som gir det beste grunnlaget for en godt gjennomført minnestund. Minnestunden må uansett være for alle og dermed livssynsnøytral.
- For de yngste skolebarna kan det være vanskelig å skjønne hva som foregår, og et alternativt opplegg for de minste bør kunne vurderes (f.eks. tenning av lys i klasserommene med noen ord fra læreren). Det er også viktig å være oppmerksom på at barna kan ha svært ulik kjennskap til det som har skjedd.
- Rektor eller annen leder ved skolen bør lede minnestunden
- Budskapet til barna bør være enkelt, forståelig for alle og ærlig. Bruk direkte og enkelt språk, unngå metaforer. Den kan inneholde informasjon om katastrofen, hva skjedde, hvem ble rammet og tanker vi gjør oss som medmennesker. Blomster, lys eller musikk kan være en fin ramme rundt en slik markering.
Mange menigheter vil bli involvert i skolers og barnehagers markeringer. IKO har følgende råd og kommentarer:
Kunnskapsdepartementet understreker at alle skal kunne være med på samlingen og at den dermed skal være livssynsnøytral. Det betyr at det ikke er noe bestemt livssyn som skal prege samlingen. Erfaringsmessig vil samlinger kunne inneholde elementer med livssynsmessig eller religiøst innhold, som tekster eller musikk. Også representanter for tros- og livssynssamfunn kan fungere som ressurs i planlegging og gjennomføring av minnesamlingen.
Kunnskapsdepartementet understreker at alle skal kunne være med på samlingen og at den dermed skal være livssynsnøytral. Det betyr at det ikke er noe bestemt livssyn som skal prege samlingen. Erfaringsmessig vil samlinger kunne inneholde elementer med livssynsmessig eller religiøst innhold, som tekster eller musikk. Også representanter for tros- og livssynssamfunn kan fungere som ressurs i planlegging og gjennomføring av minnesamlingen.
IKO vil også gjerne peke på følgende: Tiden etter terrorangrepene har vist mange eksempler på hvordan nordmenn står sammen, uavhengig av alder, religion og politisk ståsted. Moskeene er åpnet for minnesamlinger, slik kirkene ble åpnet for samlinger over hele landet. Humanetisk forbund har tilbudt sin bistand. Religiøse ledere har deltatt ved hverandres markeringer, og har også stått side om side i en av begravelsene.
Ved å samles i uttrykk for sorg og fortvilelse har mennesker med ulik livssynsmessig og religiøs tilknytning et sterkt felles anliggende. Fra å være et ”vi” og ”de andre” er det nå åpnet et større mellommenneskelig rom. Kan dette kalles et nytt ”vi”? Kanskje er nye spor lagt for et større "vi" i Norge etter 22. juli. Også i tiden som kommer kan kirken løfte dette veivalget frem. Der flere tros- eller livssynssamfunn er representert i lokalsamfunnet, kan man fra kirkens side bidra aktivt til å være døråpner, dersom disse ikke allerede er involvert i minnemarkeringene. Også innholdsmessig er det rom for å vise at vi nå velger å gå videre som et større vi, og la dette komme til uttrykk i minnemarkeringer, ord og handlinger.
Tips noen