Felles formålsparagraf for barnehage og skole?

Foto: Lena Skattum

Info

- Kari Lilleaasen påpeker at barnehagen må få beholde sin egenart som omsorgs- og oppdragelsesinstitusjon

- Innlegget stod på trykk i Vårt Land 26. februar 2007

Arbeidet i Bostadutvalget initierer også andre viktige debatter, blant annet forholdet mellom skole og barnehage.

Publisert: 11.09.2007 Av: Kari Lilleaasen

Bostadutvalget har lagt fram fire skisser til ny formålsparagraf for barnehage og skole. Mange har gitt innspill og kommentarer. De fleste har vært opptatt av hvilket verdigrunnlag framtidens barnehage og skole skal bygge på. Dette er et viktig tema, men arbeidet i Bostadutvalget initierer også andre viktige debatter, bl.a. forholdet mellom skole og barnehage.

Ivaretar forskjellene?
I to av de fire forslagene foreslår utvalget tilnærmet felles formålsparagraf for de to institusjonene. Dette samsvarer med statsråd Djupedals bestilling om at utvalget skal legge fram ”minst ett forslag om felles formål for barnehage og opplæring”. Det interessante er hva som ligger i en slik bestilling, og om de framlagte utkastene ivaretar forskjellene mellom institusjonene på en god nok måte. Selv om barnehage og skole nå og i framtiden må bygge på det samme verdifundament, så er formålene ulike. Barnehage og skole har ikke samme samfunnsoppgave. Derfor kreves det en bevisstgjøring av ulikhetene og særpreget til barnehagen til forskjell fra skolen.

Barnehage og skole må være til for barnas skyld, ikke samfunnets skyld. Behovene til små barn og elever i videregående skole er svært forskjellige, og det er vanskelig å se for seg et felles formål for institusjoner som skal oppfylle så ulike behov. Begrepene oppdragelse og opplæring kan illustrere noe av dette. Det er derfor viktig at barnehagen får bevare sin egenart som omsorgs- og oppdragelsesinstitusjon. Barnehagen må ikke bli skole!

Barnehagens store styrke er at den forener både omsorg, oppdragelse, lek og læring på barnas premisser. Det er vesentlige forskjeller mellom barnehagens læringsbegreper og metoder og den opplæring som skjer i skolen. Barnehagen har lang og solid tradisjon på å legge stor vekt på sosial læring, der trygghet på seg selv og omsorg for andre vektlegges. Barnet tilegner seg ”sosial kompetanse". Her får norske barnehager internasjonal anerkjennelse. Synet på barndom som en livsfase med egenverdi og en helhetlig tilnærming til læring og omsorg ble særlig framhevet som positivt (OECD-rapport 1999).

Barnehagens særpreg
Selv om det i den reviderte rammeplanen legges mer vekt på læring, er barnehagens særpreg fortsatt at dette skal skje både i formelle og uformelle situasjoner. Her må både ansatte, politikere og foreldre følge med, så vi bevarer dette særpreget ved norsk barnehagetradisjon.

En annen vesentlig forskjell er at vi ikke har opplæringsplikt for barn fram til skolealder. Opplæringsplikt gjelder kun barn i grunnskolealder. Foreldre kan selv velge om de ønsker at barna skal gå i barnehage og eventuelt hvor mye tid de skal ha i barnehagen. Skolens (opplæringens) formål vil gjelde alle barn, barnehagens formål gjelder færre. Denne avgjørende forskjellen må gjenspeiles i formålsparagrafene.

Disse grunnleggende ulikhetene mellom skole og barnehage tilsier at en felles formålsparagraf verken er formålstjenlig eller ønskelig. En felles verdiforankring som knytter barns identitet og framtid til grunnleggende verdier i vår norske og europeiske kultur, er imidlertid helt nødvendig. Her må verdier knyttet til den kristne og humanistiske arv være basis for begge institusjonene.

Tips noen