IKO – Kirkelig pedagogisk senters engasjement for skolen har vært sentralt helt siden IKO ble etablert i 1945. En viktig oppgave for det som lenge het «Institutt for Kristen Oppseding» var å styrke kristendoms-undervisningen i skolen. 

Skolens formål og læreplaner har endret seg. Religionsfaget i skolen har utviklet seg fra å være definert som dåpsopplæring, til å bli et fag som ikke skal være forkynnende, og med kompetansemål innenfor både kristendom, andre religioner og livssyn og etikk (KRLE). Kristendommen skal ha omlag halvparten av undervisningstiden i KRLE-faget.

IKO vil være en ressurs for skole og kirke når det gjelder formidling av kristen arv og tradisjon, og arbeider for å konkretisere gode praksiser og handlingsalternativer. IKO utgir også Prismet religionspedagogisk tidsskrift med gode fagartikler om både KRLE-fag, samarbeid mellom skole og kirke og øvrige religionspedagogiske tema.

Dagens opplæringslov gir de overordnede rammene for samarbeid kirke-skole.
§1-1 sier det blant annet slik. "...Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane."

IKO vet at mange opplever utfordringer og dilemma i kirke-skole-samarbeidet: IKO arrangerer derfor blant annet kurs/fagdager på IKO-huset eller i prosti/bispedømmer.

IKO jobber for at elevene skal få mulighet for ulike erfaringer med religion og livssyn som en naturlig del av et livssynsåpent samfunn – et samfunn som står i en kristen og humanistisk arv og tradisjon.